Da var det mandag og offisiell veiing igjen. Ukens nedgang var 1,4 kg. Men det som gleder mest er månedens nedgang i midjemål (måler dette kun en gang i måneden offisielt på vektklubb): 11cm.
Tror nok en del av vektnedgangen skyldes gårsdagens badmintonøkt mellom 22 og 23 på kvelden, samt påfølgende bevisst lite veskeinntak (kun det mest nødvendige). Der ble det en oppveiing av den langsiktige betydningen av mye vanninntak mot den kortsiktige motivasjonseffekten av faktisk nedgang fra uke til uke. Neste uke vil vise om det er mest veske eller ikke, men midjemålet er nok høyst reelt. Det er litt ok, for første måneden gikk det bare ned med 1 cm, selv om vekten raste mer da enn i det siste. Kanskje det tyder på å jeg også opparbeider meg en del muskulatur med svømmingen her?
Går nå inn i 3 bukser som har måttet ligge nederst i skapet et års tid, og dressbuksen som jeg tidligere i sommer måtte tyne meg inn i satt faktisk romslig på meg i barnevelsignelsen i går (barnevelsignelse er det alternative fødsels-/spedbarnsritualet som de som tilhører en kirke med et dåpssyn som ikke medfører barnedåp benytter i Norge – og i dette tilfelle var det en sådann festlighet i min familie med påfølgende familiebesøk).
Lurer litt på hva det betyr at vektnedgangen minsker litt og litt fra uke til uke her. Håper ikke den kurven fortsetter for langt. Da må jeg kanskje prøve ut noen nye grep for å få den opp igjen. Men så lenge jeg går nedover med over en kilo i uken får jeg vel være meget fornøyd.
